- 1876
Første oktober etableres Stavanger Lithografiske Anstalt i Øvre Holmegt 11 som den første litografiske anstalt i Stavanger. Stavanger er på denne tiden en by med ca. 20.000 innbyggere og et pulserende arbeidsliv. Innen utgangen av året var initiativtakeren Hans Gabriel Buckholm Sundt-Hansen eneinnehaver av bedriften (bror av maleren Carl Sundt-Hansen). Utstyret består av noen kasser skrift, en håndpresse for boktrykk og annet tilbehør. Kapasiteten i den litografiske avdelingen var 500 ark pr. dag.
- 1877
Bygget i Øvre Holmegate utvides med et 3 etasjers murbygg. Bedriften hadde nå praktiske lokaler for boktrykkeri, bokbinderi og lithografisk trykkeri.
- 1878
Økt aktivitet resulterte i kjøp av en brukt hurtigpresse. Først er drivkraften folk fra Arbeidsanstalten (staltare), men i løpet av et par år kjøpes en gassmotor inn.
- 1880
Boktrykkeriet lager et stort oppslag av Landstads salmebok. Litografen tilbyr hermetikk-etiketter til Stavanger Preserving Co. og andre hermetikkfabrikker. Kort tid senere tilbys kundene også blikktrykk (etiketter trykt direkte på blikkboks). Bedriften har nå 16 ansatte og kapasiteten er 4.000 ark eller 56.000 etiketter pr. dag
- 1890
En liten butikk for papirvarer, skolemateriell, kontorutstyr o.l. blir åpnet i Øvre Holmegate. Samme år blir Bergens Lithografisk Anstalt etablert med en hurtigpresse og det nødvendige utstyr forøvrig. Selskapet blir avviklet etter to års drift p.g.a. hard konkurranse og økt behov for ytterligere en hurtigpresse i Stavanger.
- 1901
Litografen har nå 3 litografiske hurtigpresser, blikktrykkeri, aksidenstrykkeri, bokbinderi, gummi-stempelfabrikk og butikk. Totalt er det 40 ansatte og den litografiske trykkkapasiteten er 16.000 ark eller 260.000 etiketter om dagen.
- 1901-14
Hermetikkindustrien har en sterk vekst i denne perioden. Antall fabrikker øker fra 14 til 46. Dette resulterer i sterk vekst i etterspørselen etter etiketter, et marked som skulle bety mye for Litografen.
- 1916
Hans G.B. Sundt-Hansen har tidligere kjøpt naboeiendomen i Øvre Holmegate. Denne blir bygget sammen med eksisterende lokaler og en stor del av produksjonen kan flytte over i nye lokaler.
- 1920
Hans G.B. Sundt-Hansen går av, 68 år gammel. Firmaet blir omdannet til et familieaksjeselskap og sønnen Victor Sundt-Hansen blir bedriftens nye daglige leder (2. generasjon).
- 1922
Teknologisk utvikling og økt aktivitet nød-vendiggjør anskaffelse av hjørnekuttemaskin for etiketter, et automatisk arkpåleggerapparat til offset-pressen, boktrykkpresse og skjæremaskin.
- 1924
Økt aktivitet nødvendiggjør større lokaler og Øvre Holmegt. 15 kjøpes og innredes til butikk og kontorer. Litografen har nå 50 ansatte og en omsetning på kr 746.000. Herav utgjør butikken ca. kr 11.000. Gjennom de neste 13 årene oppnår butikken en vekst på over 20 % pr år.
- 1926++
Disse årene er preget av økonomisk og sosial krise. Resultatet er arbeidskonflikter og lockout. I 1931 ble Litografen involvert i en stor-lockout i 5 måneder.
- 1927
Den litografiske avdelingen moderniserer stadig utstyret, blant annet anskaffes etikettlakkerings- maskin, diegelpresse til boktrykkeriet, Roland en-farge offsetmaskin, oppstøtmaskin og den første to-fargers offsetmaskinen i Stavanger.
- 1932
Litografen leverer en ordre på 37 millioner etiketter.
- 1941-43
Krigsårene reduserer aktiviteten i trykkeriet kraftig og produksjonen må legges om til billedbøker, selskapsspill o.l.. Desto viktigere er det at butikken klarer å øke omsetningen med 38% til kr 358.000 i 1941. Blant annet tilbys nå lyskopiering. Fra 1943 må butikken stenge etter pålegg fra myndighetene.
- 1950++
Dette tiåret er dominert av overgang fra vareknapphet til overflodsamfunnet. Dette medfører en intens utvikling av reklametrykksaker. Dette blir et av Litografens viktigste markeder fremover.
- 1963
Trykkeriet flytter ut til nye moderne lokaler i Hillevåg. I nybygget har man 2700 kvm på et plan. Dette gir store produktivitetsgevinster sammenlignet med Øvre Holmegate sine 6 etasjer.
- 1965
Eget salgskontor for trykkeriet opprettes i Oslo.
- 1973
Den første 8-siders rulloffset-maskinen anskaffes (øst-tysk Zirkon). Maskinen er den første i landet for trykking av reklametrykksaker.
- 1976
Butikken flytter ut til nye lokaler i Hillevåg og blir den største spesialforretning for kontorrekvisita og teknisk tegneutstyr i Stavanger. I de nye lokalene er alt på ett plan, noe som effektiviserer lagerrutinene.
- 1980++
Dette tiåret preges av en sterk vekst i olje og oljerelaterte firmaer på Vestlandet. Som et resultat av den økte aktiviteten utvider Handelsdivisjonen med 1000 kvm i 1981 og 1200 kvm i 1984. Butikken blir dermed Norges største spesialforretning innen kontorrekvisita. Oslo-kontoret for trykkeriet avvikles.
- 1983
Handelsdivisjonen tar i bruk EDB for ordreregistrering og lagerstyring. I løpet av 1984 utvikles systemet og kundene tilbys registrering av kundeordrer på håndterminal (Micronic) for direkte overføring til Litografens EDB-system.
- 1986
Litografen Bergen as etableres etter ønske fra større kunder i Stavanger. Konkurransen i Bergen blir hardere og i løpet av et par år reduseres driften. Firmanavnet endres fra Stavanger Lithografiske Anstalt a.s til Litografen as.
- 1987
En 16-siders Harris rulloffset-maskin anskaffes. Litografen konsenterer seg heretter om å tilby reklame- trykksaker for rulloffset-maskiner. Trykkeridivisjonen omsetter for 40 mill. kr.
- 1989
Litografen overtar ansvaret for innkjøp av kontorrekvisita og drift av internbutikk hos Elf. Elf er dermed istand til å redusere bemanningen i innkjøpsavdelingen og konsentrerer seg mer om sine primæraktiviteter.
- 1991
Et administrasjonsbygg blir tatt i bruk.
- 1992
Litografen utgir sin første katalog for Handelsdivisjonen. Katalogen presenterer over 4000 varer med tekst og bilder. Samtidig introduseres Lidak - Litografens Datakatalog. Med dette programmet kan kundene se bilder av varene og lage bestillinger på sin egen PC.
- 1993
Et kopisenter etableres som et prøveprosjekt i et rom på 60 kvm. Året etter utvides og oppgraderes maskinparken.
- 1993
Trykkeridivisjonen blir ISO 9002-sertifisert i mars. Senere på året innføres 3 skift i produksjonen, og omsetningen øker fra 61.8 mill kr til 71.3 mill kr.
- 1993/94
Handelsdivisjonen oppnår en vekst i omsetningen til 42.9 mill kr med sine 26 ansatte, og for-nyer leveringsavtalene med flere store firmaer og offentlige etater (Statoil, Elf m.m.fl.).
- 1995
Trykkeridivisjonen utvider med 600 kvm i ferdiggjøringen. Handelsdivisjonen blir godkjent læebedrift i butikkfag og 14 ansatte benytter anledningen til å ta fagbrev i butikkfag.
- 1996
Salgskontoret Litografen Bergen as avvikles.
- 1997
Trykkeridivisjonen blir skilt ut i eget selskap Litografen Trykk as fra 1. januar. Samme år investeres det i en ny MAN-Polyman rulloffset-maskin.
- 2001
Litografen as etablerer en nordisk allianse, for å tilfredstille kunder med nordisk distribusjons behov.
|
